Løsrivelse II

Litografiet er trykket i blå farge, noe som forsterker den melankolske stemningen i motivet. Mannen, som står med bøyd hode, lukkete øyne og blekt ansikt, virker innadvendt og passiv. Kvinnen, som er vendt bort fra mannen og ut mot havet, er i ferd med å forlate ham, mens vinden blåser det lange håret bakover mot mannens bryst. Som motstykke til mannens mørke skikkelse er kvinnens lysere, og kontrasten understrekes av selve tegnemåten. Fra hard og energisk bruk av den litografiske stiften i tegningen av mannen til en løsere og varere strekføring i kvinneprofilen.

Motivet kan ses i forbindelse med avskjeder kunstneren selv hadde opplevd, og som gjenspeiles i hans notater: ”Men selv da hun er forsvundet over havet føler han / Hvordan enkelte fine tråde sidder fast i hans hjærte / – det bløder – og smerter som et evig åbent sår.”

Løsrivelse II finnes i ensfargete trykk, med og uten håndkolorering, men også i flerfargete trykk. Løsrivelsesmotivet finnes i to litografiske versjoner – begge fra 1896. Den gjengitte versjonen konsentrerer seg om parets hoder. Motivet skildres også i et maleri fra 1893 og i et annet fra 1896. I tillegg finnes flere forarbeider med nærliggende motiv fra årene 1895 og 1896.

Det er uvisst når dette litografiet ble ervervet av Nasjonalgalleriet.