Høysommer

Munchs interesse for badetemaet kan føres tilbake til 1890-årene med malerier som Badende gutter (Nasjonalmuseet, NG.M.01826). Nakne mennesker utendørs, i sommerlig sollys og knyttet til badeliv ble imidlertid et spesielt yndet tema med mange variasjoner først på begynnelsen av 1900-tallet. Flere arbeider laget i Warnemünde ved Østersjøen nord i Tyskland somrene 1907 og 1908 virket ansporende i så måte. Bilder som Høysommer og Badende mann (Nasjonalmuseet, NG.M.01699) viser hvordan temaet ble fulgt opp, men de står også i forlengelse av Munchs årelange arbeid med aktmaleri.

I Høysommer er det kvinnekroppen som dominerer. Seks nakne figurer er spredt tilsynelatende tilfeldig på et svaberg ved sjøen: sittende, liggende, stående. Kroppene samspiller med det varme svaberget, eller de gror fram fra det. Verket synes å bygge på en trekantkomposisjon som samler seg om en vertikal, sentralstilt hovedfigur. Et frodiggrønt parti i forgrunnen kontrasteres mot mellompartiets gylne toner og bakgrunnens tindrende blå sjø og grønnkledde åskammer på den andre siden av fjorden.

Maleriet ble utført i Hvitsten i 1915. I november 1910 kjøpte Munch eiendommen Nedre Ramme i dette tettstedet på østsiden av Oslofjorden. Motivet er blitt stedfestet til et svabergparti umiddelbart nedenfor hovedhuset, sannsynligvis med Ingeborg Kaurin og hennes søster Solveig som modeller (Thiis 1933; Gauguin 1933; Flaatten 2016). Førstnevnte sto mye modell i denne tiden og var utgangspunkt for mange aktmalerier. Nedre Ramme tjente ofte som arbeids- og oppholdssted i sommersesongen, men også vinterstid. Flere av de store veggutsmykningene til Universitetets aula-sal i Oslo kom til her. Eiendommen ble solgt etter Munchs død i 1944.

Bildet er et godt eksempel på Munchs kunstneriske fornyelse i de første tiårene inn i 1900. Motiv og uttrykk kan knyttes til tidens vitalistiske strømninger i samfunnet, der utendørsaktivitet, sport, helse og kroppskultur ble feiret som del av en livsbejaende innstilling til tilværelsen. I denne tiden ble solbading oppfattet som spesielt sunt og legende for kroppen.

Maleriet ble ervervet av Olaf Schou fra Munchs utstilling i Kristiania i 1915 og umiddelbart gitt i gave til Nasjonalgalleriet. Motivet ble gjentatt i en litt mindre versjon, trolig fra samme tid (Woll 2008, M 1157). I tillegg finnes det flere beslektede, fargesterke tresnitt med solbadende mennesker på svaberg fra samme år (Solbad I og Solbad II, 1915, Woll 2001, G 536, G 537).

Øystein Ustvedt

Teksten ble første gang publisert i Edvard Munch i Nasjonalmuseet. En samlet oversikt (Oslo: Nasjonalmuseet, 2022).

• Hansen, Vibeke Waallann, et al. Edvard Munch i Nasjonalmuseet: en samlet oversikt. Redigert av Ustvedt, Øystein, et al. Oslo: Nasjonalmuseet, 2022. kat.nr. 51.
• Flaatten, Hans-Martin Frydenberg. Edvard Munch. Høysommer i Hvitsten - Hans kunstnerliv på Nedre Ramme 1910-44. Vestby: Vestby kommune, 2016. 8, 9, 134–5, 215.
• Flaatten, Hans-Martin Frydenberg. «Byen, fjorden og landskapet. Edvard Munchs søken etter stedets sjel», i «Edvard Munch 1863-1944», utstillingskatalog, 2013. 95.
• Woll, Gerd. Edvard Munch: samlede malerier: B. 3: 1909-1920. Oslo: Cappelen Damm, 2008. kat.nr. 1158.
• Yvenes, Marianne, et al. Museumsfeber: Verk fra samlingene, inkludert: Louise Lawler: 24.09.2005-01.01.2006. Oslo: Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, 2005. 33, 39, 78.
• Buchholz, Kai, red. Die Lebensreform. Entwürfe zur Neugestaltung von Leben und Kunst um 1900. Die Lebensreform. Darmstadt: Institut Mathildenhöhe, 2001. 223.
• Nasjonalgalleriet, red. Norske malerier. Katalog. Oslo, 1992. 345.
• Eggum, Arne. Edvard Munch og hans modeller, 1912-1943. Utstillingskatalog. Oslo: Munchmuseet, 1988. 34–7.
• Nasjonalgalleriet, red. Katalog over norsk malerkunst: med 158 illustrasjoner. Oslo, 1968. kat.nr. 1300.
• Nasjonalgalleriet, red. Katalog over norsk malerkunst. Oslo, 1950. kat.nr. 1081.
• Nasjonalgalleriet, red. Norsk malerkunst i Nasjonalgalleriet. Oslo, 1933. kat.nr. 965.
• Thiis, Jens. Edvard Munch og hans samtid: Slekten, livet og kunsten, geniet. Oslo: Gyldendal, 1933. 311.
• Gauguin, Pola. Edvard Munch. Oslo: Aschehoug, 1933. 241–2.
• Nasjonalgalleriet, red. Edvard Munch. Utstillingskatalog. Oslo, 1927. kat.nr. 219.
• Glaser, Curt. Edvard Munch. Berlin: Bruno Cassirer, 1917. 194.