Eventyrskogen

  • Kunstner: Edvard Munch
  • Datering: 1901 eller 1902
  • Betegnelse: Maleri

Om verket

Seks barn med ryggen til oss står og ser innover mot en tett, grønn skog. Iført tidstypiske drakter og hatter holder de hverandre i hendene. Avstanden til skogen er fremdeles trygg. Men selv om det er midt på lyse dagen og ingen mørke skyer som truer, er det ikke godt å vite hva en slik skog kan inneholde. Veien foran dem forsvinner inn i skogen – skal de tørre å følge den? Barna blir bindeleddet mellom oss betraktere og den mystiske skogen, samtidig som de har en viktig kompositorisk betydning i Munchs maleri.

I 1903 ble Munch anmodet av doktor Max Linde om å utføre en utsmykning til hans barns værelse i familiens villa i Lübeck. Da Munch i desember 1904 presenterte motivene for Linde, falt de ikke i god jord. Legen fant motivene med kyssende og dansende par litt vel ”voksne” for plassering i et barneværelse. Ett unntak var kanskje motivet med tilknytning til ”eventyrskogen”, men heller ikke dette ble ervervet av Linde. ”Linde-frisen”s malerier endte dermed på ulike steder. Eventyrskogen som motiv hadde Munch arbeidet med siden sommeren i Åsgårdstrand i 1903. Han beskjeftiget seg videre med det blant annet i den såkalte ”Freia-frisen”. Den ble utført etter oppdrag fra direktør Johan Throne Holst til sjokoladefabrikken Freias 25-års jubileum i 1923.

Eventyrskogen er en testamentarisk gave fra Alfred Larsen i 1951.

Tekst: Ellen J. Lerberg

Fra "Edvard Munch i Nasjonalmuseet", Nasjonalmuseet 2008, ISBN 978-82-8154-034-7

Kunstner/produsent

Edvard Munch

Billedkunstner

Født 1863 i Løten, Hedmark, død 1944 i Oslo

Edvard Munch jobbet som kunstner i over seksti år. Han var idérik, ambisiøs og arbeidsom. Han laget nærmere totusen malerier, hundrevis av grafiske motiver og tusenvis av tegninger. I tillegg skrev han dikt, prosa og dagbøker. Skrik, Madonna, Døden i sykeværelset og de andre symbolistiske bildene fra 1890-årene har gjort ham til en av vår tids mest berømte kunstnere. 

«Bli ikke kunstner!»  

Edvard ønsket tidlig å bli kunstner, og det var ingen tvil om at han hadde talent. Men faren hans nektet ham å følge drømmen, og Edvard begynte derfor å studere til ingeniør. Men allerede etter ett år valgte han å trosse sin far, og byttet ut ingeniørskolen med Den Kongelige Tegneskole i Kristiania.  

Talentfull og provoserende bohem 

Det var åpenbart for alle i det norske kunstmiljøet at den unge mannen var et sjeldent talent. I 1883, 20 år gammel, debuterte han på Høstutstillingen. I 1886 ble Munch kjent med forfatteren og anarkisten Hans Jæger, Kristiania-bohemens lederskikkelse. Bohem-miljøet overbeviste Munch om at kunsten måtte fornye seg for å nå ut til folk, og for å bety noe i deres liv. Samme år stilte han ut maleriet Det syke barn. Det skapte debatt! 

Modigheten førte til gjennombrudd 

Noen uttalte at Det syke barn var genialt, mens andre mente det var uferdig og at det ikke hadde noe på en utstilling å gjøre. I dag regnes dette som Munchs gjennombrudd. Her viste han selvstendighet og vilje til å gå nye veier.  

Med ett stikkord kan vi si at kunstnerskapet herfra og til hans siste penselstrøk preges av eksperimentering. Munch brydde seg ikke om etablerte «regler» for såkalt god kunst. Hans teknikker innen både maleri og grafikk var nyskapende.   

Fra menneskets følelsesliv, til jordbruk og landskap 

Henrik Ibsens dramaer om menneskets eksistensielle utfordringer inspirerte Munch. Temaer som død, kjærlighet, seksualitet, sjalusi og angst, stod sentralt i hans tidlige bilder. Noen temaer sprang ut av personlige erfaringer. For eksempel kan Døden i sykeværelse og Det syke barn knyttes til hans erindring om morens og søsterens sykdom og tidlige død. 

Etter 1910 valgte Munch et roligere og tilbaketrukket liv. Med eget gårdsbruk både på Ekely og i Hvitsten fant han helt nye motiver, som jordbruk, arbeidsliv og landskap. Mannen i kålåkeren er et typisk eksempel fra denne tiden. 

Verksinfo

Datering:
1901 eller 1902
Andre titler:
The Fairytale Forest (ENG)
Betegnelse:
Materiale og teknikk:
Olje på lerret
Teknikk:
Materiale:
Mål:
  • 79 x 106,5 cm
Emneord:
Klassifikasjon:
Motiv:
Motivtype:
Ervervelse:
Testamentarisk gave fra Alfred Larsen 1950, innkommet 1951
Inventarnr.:
NG.M.02237
Del av utstilling:
Munch 150, 2013
Registreringsnivå:
Enkeltobjekt
Eier og samling:
Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Billedkunstsamlingene
Foto:
Børre Høstland/Lathion, Jacques