Arbeidere på hjemvei

Motivet er sannsynligvis hentet fra Eureka Mekaniske Verksted på Skøyen, i nærheten av Munchs hjem på Ekely (Woll 2008, 1232). Framstillingen av arbeidere sto sentralt hos Munch fra omkring 1910. Det var arbeidere fra sjøfart, skogbruk, jordbruk og industri, samt de som bidro i byggingen av hans atelier på Ekely. Han la også planer for en monumental arbeiderfrise tiltenkt Oslo rådhus, også kalt Oslo-frisen (Woll 1993, 99). Frisen ble ikke realisert, men skisser og studier viser hans visjon, og temaet er inngående drøftet av Gerd Woll (Woll 1993). Første gang Munch tok opp arbeidermotivet, var i 1909, da han slo seg ned i Kragerø etter mange år i utlandet (Woll 2008, M 873; M 874; M 876; M 877). Interessen for temaet fortsatte i perioden han var bosatt på Jeløy ved Moss, hvor han bodde i nærheten av de lokale fabrikkarbeiderne.

Da Munch i 1916 kjøpte eiendommen på Ekely og bosatte seg der, fant han nye motiver til sin serie med arbeidere, deriblant dette. Strømmen av mennesker beveger seg framover mot betrakteren, noen svartkledde, andre i lysere klær. I bakgrunnen står fabrikkbygningen med høy pipe, balansert mot en høyspentmast til venstre i bildet. Munch har valgt et snøkledd vinterlandskap som ramme rundt arbeiderne. Med raske penselstrøk får han fram dynamikken i folkestrømmen, farten og bevegelsen når arbeiderne er på vei hjem etter endt arbeidsdag. Gjennom dette motivet skapte Munch et bilde på det moderne samfunnet med industrialisering, vekst og fellesskap blant arbeiderne. I sine bilder veksler han mellom å vise det fysiske arbeidet og gruppen av arbeidere på hjemvei etter endt arbeidsdag. Bildene fra småbyen og skogen skiller seg fra skildringene av fabrikkene i de moderne byene. En kunsthistorisk forløper for arbeidermotivet kan vi blant annet finne hos belgiske Constantin Meunier (1831--1905) og hans skildringer av gruvearbeidere.

Bildet ble første gang vist på en utstilling hos Blomqvist i Kristiania i 1921. Det var også med på den store retrospektive utstillingen i Berlin og Oslo i 1927. Munch malte dessuten en stor akvarell av motivet (emunch.no: MM.T.01855), og i forbindelse med oppdraget for Freia Sjokoladefabrikk tok han utgangspunkt i det samme motivet i et lite utkast i fargeblyant (emunch.no: MM.T.02025; Woll 2008, 1232). Maleriet var en testamentarisk gave fra ekteparet Charlotte og Christian Mustad og kom til museet i 1970.

Wenche Volle

Teksten ble første gang publisert i Edvard Munch i Nasjonalmuseet. En samlet oversikt (Oslo: Nasjonalmuseet, 2022).

• Hansen, Vibeke Waallann, et al. Edvard Munch i Nasjonalmuseet: en samlet oversikt. Redigert av Ustvedt, Øystein, et al. Oslo: Nasjonalmuseet, 2022. kat.nr. 57.
• Woll, Gerd. «Recording the waves emitted by society», i «Edvard Munch: The Modern Eye», utstillingskatalog, 2012, 319 s. 231.
• Woll, Gerd. Edvard Munch: samlede malerier: B. 3: 1909-1920. Oslo: Cappelen Damm, 2008. kat.nr. 1361.
• Woll, Gerd. «Byggherren på Ekely», i «Munch og Ekely: 1916-1944», utstillingskatalog, 1998, 174 s. 99.
• Woll, Gerd. «Fra Aulaen til Rådhuset. Edvard Munchs utsmykningsprosjekter 1909-1930», i «Edvard Munch. Monumentale prosjekter 1909-1930», utstillingskatalog, 1993. 81.
• Nasjonalgalleriet, red. Norske malerier. Katalog. Oslo, 1992. 346.
• Nasjonalgalleriet, red. Edvard Munch. Utstillingskatalog. Oslo, 1927. kat.nr. 241.