Andreas leser

Munch har malt sin yngre bror Peter Andreas Munch (1865--1895). Det lille verket utmerker seg ved en nitid detaljrealisme. Gjengivelsen bærer preg av nøkternt virkelighetsstudium, men det er lagt stor vekt på det koloristiske. Det viser seg i måten bøkene i hyllen er individuelt artikulert og i andre detaljer som lysets reflekser i figurens sko og stolens ben. Munch hadde tidligere konsentrert seg om landskapsstudier fra Kristiania og omegn, nå fordypet han seg i interiørframstillinger. Felles for begge motivtypene var at han malte omgivelser og personer han kjente godt. Fra Munchs ungdomstid kjenner vi en rekke studier og mindre malerier fra familiens forskjellige leiligheter, med faren, tante Karen og søsknene som modeller. En studerende figur har en sentral plass i mange av arbeidene, og den to år yngre broren opptrer i flere av dem, enten i portrettsammenheng eller fordypet i en bok, ofte i nærheten av et vindu. (Woll 2008, M 78; M 79; M 95; M 96; M 127; M 134). Bildet er et tidlig eksempel på Munchs framstillinger av den kontemplative figuren, et yndet motiv i tiden. Figuren som sitter fordypet, har for eksempel mye til felles med Harriet Backers interiører med kvinner opptatt med ulike sysler.

Jens Thiis var den første som framhevet Munchs tidlige bilder. Han lot dem være fyldig presentert på utstillingen i Nasjonalgalleriet i 1927. «Overhodet må man ikke overse denne Munchs ungdomsproduksjon 'i familiens skjød'», skrev Thiis. Han la vekt på bildene fra familiehjemmene som en nøkkel til forståelsen av Munchs kunst (Thiis 1933, 54).

I januar 1882 flyttet familien Munch fra Fossveien 7 til Olaf Ryes plass 4 i samme nabolag på Grünerløkka, øst i Kristiania. I dagboken beskrev Munch den nye leiligheten: «Vi er nu for nogle dage siden flyttet ind i vort nye logi, Olaf Ryes plads 4, 3die etage. Vi har det nu i alle henseender mere bekvemt. Værelserne er store og smukke, med mørkt-malede vægge.» (datert 28. januar 1882, emunch.no: MM.T.2913, s 88). Maleriet ble trolig skapt i denne leiligheten. Gerd Woll ser det i sammenheng med maleriet med samme tittel og årstall (Woll 2008, M 78), der utsikten gjennom vinduet peker mot Olaf Ryes plass. Andreas Munch utdannet seg senere til å bli lege, men døde 30 år gammel i 1895. Han var den eneste i søskenflokken som fikk barn. Ifølge Thiis ble verket utført i 1883, og denne dateringen er opprettholdt i Nasjonalgalleriets senere verkskataloger (Thiis 1933, 57, 76). Woll ser det imidlertid i sammenheng med to andre malerier som viser kunstnerens bror Andreas (Woll 2008, M 78; M 79) og tidfester det til 1882--1883. Maleriet var en testamentarisk gave fra Charlotte og Christian Mustad og kom inn til museet i 1970. I nyere tid har det vært med på flere viktige utstillinger, både i Oslo (2008, 2013) og i New York (2006).

Wenche Volle

Teksten ble første gang publisert i Edvard Munch i Nasjonalmuseet. En samlet oversikt (Oslo: Nasjonalmuseet, 2022).

• Hansen, Vibeke Waallann, et al. Edvard Munch i Nasjonalmuseet: en samlet oversikt. Redigert av Ustvedt, Øystein, et al. Oslo: Nasjonalmuseet, 2022. kat.nr. 3.
• Volle, Wenche. «Munchs rom». [avhandling ph.d.]. Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, 2012. 115.
• Ustvedt, Øystein. «Historien om et mesterverk», i «Edvard Munch. Det syke barn. Historien om om et mesterverk», 2009. 15.
• Woll, Gerd. Edvard Munch: Samlede malerier: B. 1: 1880-1897. Oslo: Cappelen Damm, 2008. kat.nr. 80.
• Fredlund, Björn, red. Edvard Munch: Göteborgs konstmuseum, 28 september 2002 - 6 januari 2003. Utstillingskatalog. Göteborg: Göteborgs konstmuseum, 2002. 34.
• Nasjonalgalleriet, red. Norske malerier. Katalog. Oslo, 1992. 334.
• Romdahl, Axel. «Edvard Munchs stil: et utkast till en undersökning». Kunst og kultur 29, nr. 3–4 (1946). 86.
• Thiis, Jens. Edvard Munch og hans samtid: Slekten, livet og kunsten, geniet. Oslo: Gyldendal, 1933. 54, 57.
• Nasjonalgalleriet, red. Edvard Munch. Utstillingskatalog. Oslo, 1927. kat.nr. 6.