Et snekkerverksted

Forteller:

Dette lille, men detaljrike bildet fra 1881 var en av de utløsende faktorene for at den svært populære Høstutstillingen ble til, og det fordi bildet viste virkeligheten.

Vibeke Waallann Hansen:

Gustav Wentzels Et snekkerverksted er jo det man kan si et typisk realistisk bilde, altså representant for realismen i kunsten, som var veldig framme i norsk og nordisk kunst på 1880-tallet.

Forteller:

Det sier kunsthistoriker ved Nasjonalmuseet, Vibeke Waallann Hansen.

Vibeke Waallann Hansen:

Og det som gjør det til en del av realismen er jo først og fremst motivet, at det er en håndverker, en arbeider som er framstilt i sitt arbeidsmiljø. Og det neste er at det er veldig mange detaljer, det var også veldig typisk.

Forteller:

Sagflisen på gulvet, strømpene som henger til tørk, verktøyene på veggene, rynkene i snekkerens ansikt. For mange av oss er disse detaljene fascinerende, de viser jo hvordan det faktisk så ut i et verksted i Kristiania den gangen. Men på 1880-tallet ble kunsteliten i hovedstaden mektig provosert av realismens hverdagslighet.

De rike mennene som styrte Kunstforeningen i Kristiania likte nemlig kunst som var skjønn, vakker - og Wentzel fikk ikke stille ut bildet sitt, noe som fikk kunstnerkollegaene hans til å protestere.

Vibeke Waallann Hansen:

Kunstnerne ville veldig gjerne være med i juryen som skulle velge ut bilder til disse utstillingene, men det fikk de ikke lov til.

Forteller:

Dette førte etterhvert til at flere kunstnere nektet å vise bildene sine i Kunstforeningen, de streiket, og begynte arbeidet med å lage sin egen årlige utstilling, styrt av kunstnerne selv, og i 1882 åpnet den første Høstutstillingen. I dag - nesten 150 år senere - blir denne viktige samtidskunstutstillingen fortsatt arrangert i Oslo hver eneste høst.