Et snekkerverksted

Forteller
Dette lille, men detaljrike bildet fra 1881 var en av de utløsende faktorene for at den svært populære Høstutstillingen ble til, og det fordi bildet viste virkeligheten.

Vibeke Waallann Hansen
Gustav Wentzels Et snekkerverksted er jo det man kan si et typisk realistisk bilde, altså representant for realismen i kunsten, som var veldig framme i norsk og nordisk kunst på 1880-tallet.

Forteller
Det sier kunsthistoriker ved Nasjonalmuseet, Vibeke Waallann Hansen.

Vibeke Waallann Hansen
Og det som gjør det til en del av realismen er jo først og fremst motivet, at det er en håndverker, en arbeider som er framstilt i sitt arbeidsmiljø. Og det neste er at det er veldig mange detaljer, det var også veldig typisk.

Forteller
Sagflisen på gulvet, strømpene som henger til tørk, verktøyene på veggene, rynkene i snekkerens ansikt. For mange av oss er disse detaljene fascinerende, de viser jo hvordan det faktisk så ut i et verksted i Kristiania den gangen. Men på 1880-tallet ble kunsteliten i hovedstaden mektig provosert av realismens hverdagslighet.

De rike mennene som styrte Kunstforeningen i Kristiania likte nemlig kunst som var skjønn, vakker - og Wentzel fikk ikke stille ut bildet sitt, noe som fikk kunstnerkollegaene hans til å protestere.

Vibeke Waallann Hansen
Kunstnerne ville veldig gjerne være med i juryen som skulle velge ut bilder til disse utstillingene, men det fikk de ikke lov til.

Forteller
Dette førte etterhvert til at flere kunstnere nektet å vise bildene sine i Kunstforeningen, de streiket, og begynte arbeidet med å lage sin egen årlige utstilling, styrt av kunstnerne selv, og i 1882 åpnet den første Høstutstillingen. I dag - nesten 150 år senere - blir denne viktige samtidskunstutstillingen fortsatt arrangert i Oslo hver eneste høst.