Du har allerede gjort mye riktig. Det er en klar forskjell på det å henge noe i et museum og det å henge noe på veggen hjemme. Du kan ikke utelukke alt dagslys og leve med lave lysnivåer i ditt eget hjem. Japanske tresnitt tenderer til å være ekstra lyssensitive på grunn av sine ofte organiske farger, og jeg har sett eksempler der det nesten er umulig å tenke seg hvilke farger som en gang var på trykket. Et kunstglass som filtrerer UV er et helt riktig preventivt skritt for å hindre falming. Og du skal helt riktig unngå å henge verket i direkte sollys.

Utover det er det nærmest umulig for meg å forutsi noe om graden av falming og hvor raskt dette vil skje under de forhold du beskriver. I museet forsøker vi derimot i stadig større grad å gjøre nettopp dette, ved å bruke microfading teknologi. Det gjør vi ved å la en maskin (MFT) måle hvor raskt endring kan skje, uten at dette kan ses med det blotte øyet. På den måten har vi et bedre informert grunnlag for å kunne forutse hvor lenge et verk kan vises, og i hvor høye lysnivåer det kan vises. Lysskader er kumulative og irreversible.

Hilsen Alexandra, papirkonservator.