Stadig flere utenlandske arkitekter vinner konkurranser eller får direkte oppdrag i Norge. Utstillingen tar for seg denne relativt nye og interessante utviklingen, som i første rekke er en konsekvens av EUs konkurransedirektiv og større byggevirksomhet i Norge enn i resten av Europa.

Utstillingen presenterer et knippe utenlandske arkitektkontorer med prosjekter i Norge. Den danner også grunnlag for å stille spørsmål om hva den økende internasjonaliseringen betyr for norsk arkitekturs identitet og kvalitet.

– Forsterker de utenlandske arkitektene tendensen til en globalisering som visker ut nasjonale og kulturelle forskjeller? Eller er de mer opptatt av å formulere en norsk eller nordisk identitet enn sine norske kolleger?  

– Er det mulig å skape fremragende arkitektur i Norge når arkitekten ikke har erfaring med norske samfunnsverdier, byggetradisjoner, klima eller natur? Eller er det slik at utenlandske arkitekter tilfører nye ideer og kunnskap som hever kvaliteten på norsk arkitektur?

– Fører EUs konkurranseregler, med sine kriterier for deltagelse og rangering, til at de beste arkitekturprosjektene vinner?  Eller fortrenger de utenlandske arkitektene sine norske kolleger i dagens hete byggemarked?    

Debatten om utenlandsk påvirkning på arkitekturen er ikke ny. Håndverkere fra kontinentet bidro til byggingen av norske middelalderkirker, og etter unionsoppløsningen i 1814 ble landets nye institusjoner i stor grad tegnet av danske og tyske arkitekter. Men siden begynnelsen av 1900-tallet, etter at en egen norsk arkitektutdanning ble etablert ved NTH, har norske arkitekter stått ansvarlig for de aller fleste byggeoppgavene her i landet. Først etter at EUs konkurransereglement ble innført i 1994, begynte utenlandske arkitekter igjen å gjøre seg bemerket i det norske markedet. Tendensen er styrket ved landets gode oljeøkonomi og mange store offentlige byggeoppgaver. I 2012 er resultatet av disse faktorene slående: Et dusin offentlige byggeoppdrag tegnet av utenlandske arkitekter er enten ferdigstilt eller under planlegging og bygging.

Arkitektene i utstillingen utviser stor profesjonalitet i sitt arbeid. Prosjektene er av høy kvalitet i planlegging, formgivning, materialvalg og utførelse, og flere av dem kan bli viktige inspirasjonskilder. Norsk arkitektur kan tjene på skjerpet internasjonal konkurranse. Enhver dyktig arkitekt tilegner seg kompetanse om konteksten et byggeoppdrag alltid er en del av, uavhengig av nasjonal opprinnelse. Økt globalisering behøver derfor ikke føre til ensretting i arkitekturen.

Eva Elisabeth Madshus, kurator


Følgende kontorer og prosjekter presenteres i Ulltveit-Moe-paviljongen:
Kleihues + Schuwerk, Tyskland/Italia
Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Oslo (2018)

3XN, Danmark
Plassen kulturhus, Molde (2012) og Buen kulturhus, Mandal (2012)

ALA Architects, Finland
Kilden teater- og konserthus, Kristiansand (2012)

JDS Architects, Danmark/Belgia
Holmenkollen, Oslo (2010)

KHR arkitekter, Danmark
Helleren, skole og svømmeanlegg, Bergen (2014) og BUSP, Haukeland universitetssykehus, Bergen (2015/20)

DRDH Architects, Storbritannia
Stormen kulturkvartal, Bodø (2014)

Tegnestuen Vandkunsten, Danmark
Hamar kulturhus (2013) og Bispevika boligprosjekt, Oslo (forventet byggestart 2013/14) 

Følgende kontorer og prosjekter presenteres i Bucher-salen:
Renzo Piano Building Workshop, Italia
NRK Dagsrevyen, intervju 2012
Astrup Fearnley Museet, Oslo (2012)

Atelier Peter Zumthor, Sveits
«Notes from a Day in the Life of an Architect. Peter Zumthor at work». Kortfilm av Wim Wenders, 2012.
Sinkgruvemuseet, Sauda (2013)

Steven Holl Architects, USA
«Hamsun-arkitekten». Per Kristian Olsen, NRK, 2009
Hamsunsenteret, Hamarøy (2009)

Ecosistema Urbano, Spania
Stortorget, Hamar (2013)

Barcode, masterplan, Oslo (2014)
MVRDV Architects, Nederland og norske a-lab og DARK arkitekter

Vestbanekonkurransen, vinnerutkast, Oslo (2002)
OMA, Nederland. Norsk samarbeidspartner: Space Group

Europan
Europeisk konkurranse for arkitekter under 40