Tekst av samlingsmedarbeider Trine Nordkvelle
«Ukjent ung kvinne» står det i salgskatalogen der bildet ble kjøpt. Maleriet er signert, men ikke datert. Det er lite i bildet som kan fortelle oss hvem denne kvinnen er. Hvordan går vi frem for å finne ut mer?
Forbindelser til USA
Kan klær fortelle?
Foruten noen offentlige oppdrag var det den private overklassen som var Asta Nørregaards oppdragsgivere. En så dyktig portrettmaler som henne var etterspurt i den økonomiske oppgangstiden.
«Sosietetsmaler» har hun blitt kalt, og hennes veivalg som kunstner ble utsatt for mye kritikk. Likevel representerte Nørregaards idealiserende portretter noe nytt i norsk sammenheng, og spesielt er det hennes portretter av kvinner og barn som gir henne en særstilling i norsk kunsthistorie.
De velstående kvinnene Nørregaard malte bærer ofte moteriktige drakter. Derfor er hennes portretter også interessante i motehistorisk perspektiv.
I arbeidet med å finne ut mer om den uidentifiserte kvinnen i blått kan derfor klærne være et nyttig spor. Kan vi si noe om antrekkets datering, kommer vi også nærmere en datering av maleriet.
I Nasjonalmuseet har vi flere med kompetanse på drakt og mote, og vi henvender oss til drakthistoriker Janne Helene Arnesen. Kanskje hun kan hjelpe?
Janne merker seg umiddelbart den spesielle hatten. En hatt med en litt annen vinkel, men med samme type «optimistiske knekk» finnes i samlingen og er datert 1905.
– Silhuetten passer godt til 1898–1905 en gang. Vi ser ikke de ekstreme «duebrystene» kontinentet var så glad i, som også fantes i Norge, men en forsiktig S-knekk i bryst/rygg, forteller Janne.
Hun legger ved et bilde av en katalog fra motehuset Molstad i Kristiania fra 1901.
Et navn nærmere svaret
Jakten på et fotografi
En saftig skilsmisse
Kanskje ekteskapsbruddet mellom Ingeborgs og Anders Frick var såpass uvanlig at det ble nevnt i avisene? Norske aviser er tause, men et søk på Newspapers.com, det største avisarkivet online, gir resultater.
Den 19. januar 1910 ble det publisert en lengre artikkel i Chicago Tribune med overskriften «Divorce as end of Romance. Dr. Anders Frick asks separation from his Norwegian Wife. Sister of Consul Gade.»
Under følger en utgreing av forholdene. Bruden skal ha forlatt sin mann få uker inn i ekteskapet, og forblitt i Europa i to år mens hennes mann ble værende i Chicago.
Anders Frick har altså søkt Circuit Court (lagmannsretten) om skilsmisse på grunnlag av desertio. Ingeborgs bror Herman, nå norsk konsul i Chicago, uttaler seg på søsterens vegne. Han innrømmer at det stemmer at Ingeborg har forlatt sin ektemann:
«I cannot say anything of their domestic difficulties beyond the fact that they were not compatible and my sister just left him.»
Ingeborg ber ikke om underholdsbidrag. Hennes eneste innsigelse er at ektemannen ikke oppga hennes fulle navn i papirene der hun er omtalt som «Ingeborg Gade».
Hun vil ha det rettet til «Ingeborg Katherine Grace Gade Frick».
Samme dag publiseres et stort fotografi av Ingeborg med fullt navn i Chicago Tribune. Likheten med den unge kvinnen i Asta Nørregaards portrett er absolutt til stede.