Kunsten inn i hverdagen

Forteller:

Frida Hansen var fra en fin stavangerfamilie og hadde kunstnerambisjoner, men da hun som 18-åring giftet seg med en rik handelsmann ble drømmen lagt på hylla. Hansen fant istedet glede i å reise, sier Anniken Thue som har skrevet bøker og laget utstillinger om Frida Hansen.

Anniken Thue:

Det hun gjorde, hun var i Paris, hun var kjent med å reise, og det var det ikke så veldig mange andre som gjorde på den tiden. Men da hadde familien og mannen de hadde pengene, de kunne gjøre det. Men, så kom konkursen.

Forteller:

Nød lærer naken kvinne å spinne, heter det. Både familiebedriften og firmaet til Hansens ektemann gikk under i 1883, og de sto plutselig på bar bakke.

Anniken Thue:

Hun endte da med å måtte overleve ved å åpne en liten brodeributikk inne i Stavanger. Og da er det mange i Norge som er opptatt av det nasjonale, det er ikke så lenge til 1905, det er liksom man kjemper for norsk identitet, Frida Hansen opererte på en helt annen bane, hun var europeeren.

Forteller:

Hansen etablerte et svært veveri i hovedstaden, hvor hun utviklet en ny teknikk for å veve det hun kalte transparenter - halvt gjennomsiktige, hengende tepper, ofte til bruk som romdelere i døråpninger.

Anniken Thue:

I transparentene kunne hun så spille på en veksling mellom ulike visuelle effekter i et og samme mønster. Mot mørk bakgrunn ble farvene dominerende, i motlys ble motivet helt nytt. Her var det dominerende linjespillet og de åpne mellomrommene.

Forteller:

Hun tok patent på denne nye oppfinnelsen, og Frida Hansens transparent Margeritter gjorde stor suksess på verdensutstillingen i Paris i 1900, men hjemme i Norge rynket mange på nesen til hennes unorske stil.

Anniken Thue:

Hun var på mange måter en gründer. Hun var uredd, antagelig på grunn av sin helt spesielle sosiale bakgrunn, på en måte vært en av de rikeste kvinnene i Norge.

Hvis noen prøvde å si noe hun syns var feil, skal jeg love deg hun bjeffet, og hun var klar over at dette var kunst!

Forteller:

Etter noen år hadde Frida Hansen snudd opinionen og forsterket veving som kunstform på veien. I 1915 ble hun tildelt Kongens fortjenestmedalje i gull.