Brudeferd i Hardanger

Forteller:
Brudeferd i Hardanger av Adolph Tiedemand og Hans Gude er et av våre mest kjente og kjære malerier. Motivet blir ofte knyttet til feiring av det norske, med bunadskledte mennesker på fjorden, omgitt av fjell og isbreer. Men historien om dette maleriets tilblivelse utspiller seg ikke i en norsk fjordarm den syttende mai - vi skal til industribyen Düsseldorf i Tyskland.

I 1848 var Hans Gude 22 år gammel, og hadde allerede malt sammen med den noe eldre Tiedemand i flere år. Düsseldorf var på denne tiden et europeisk kultursentrum, og de to nordmennene var godt etablert i byens kunstmiljø. Gude var kjent som Der Luftdoktor, og luftdoktoren kunne male himmel og skyer som ingen andre.

Midt på 1800-tallet sto det moderne kunstmarkedet i full blomst. Det var ikke lenger bare kirken og rike aristokrater som sikret kunstneres levebrød. Medlemmer av borgerskapet, som tjente godt på den industrielle revolusjon, hadde nå penger å bruke på kunst.

Det de velstående düsseldorferne ikke hadde var storslått, norsk natur og ren luft. Men Tiedemand og Gude hadde laget mange landskapsskisser fra studiereiser på Vestlandet, og dermed hadde de noe de kunne selge. En drøm. De forsto markedet, og de visste å gi folk det de ville ha.

Tiedemand var ekspert på å male mennesker og tok seg av det, og lot Der Luftdoktor Gude stå for naturskildringen. På den måten førte de sammen de to sentrale kunstsjangrene figur- og landskapsmaleri i ett stort bilde.

Når utviklingen går fort framover, er det ikke uvanlig at vi mennesker ser oss tilbake. Det er lett å se for seg at borgerskapet i industriens Düsseldorf lengtet etter gamle tradisjoner og storslått natur. Brudeferd i Hardanger er Tiedemand og Gudes svar på den lengselen.