Søylerommet

265
2 min
Carmen Herreras, «Pavanne», 1983
Foto: Nasjonalmuseet / Annar Bjørgli

Transkripsjon

Forteller
Søylerommet skiller seg på mange måter fra resten av samlingspresentasjonen. Rommet har en annen utforming, materialbruk, akustikk og lyssetting enn naborommene. 

I dette rommet viser vi verk hentet fra Fredriksen Family Art Collection, og dette er den andre utstillingen i en serie som vil strekke seg over et tiår.

Utstillingsarkitekturen er utført av det italienske firmaet 2050+ og gir Nasjonalmuseet flere muligheter for hvordan vi kan vise kunst i rommet. 

Geir Haraldseth 
For denne utstillingen viser vi elleve verk som utfordrer sansene våre, gjort i ulike materialer fra billig ståltråd til gull. 

Forteller
Dette er Geir Haraldseth, kurator ved Nasjonalmuseet.

Geir Haraldseth 
Du føres inn i rommet av neonverket til den amerikanske kunstneren Bruce Nauman. Så kommer du til to rom, formet som halvsirkler, hvor vi viser verk som har kommet til på ulike måter til ulike tider. 

Den tidligste historiske referansen er i Marguerite Humeaus verk, en versjon av Venus av Frasassi, en fruktbarhetsgudinne fra over 20.000 år siden. Gudinnen har her blitt spleiset med hjernen til en hare. 

Det høres kanskje rart ut, men en arkeolog har en tese om at formen til de ulike venusfigurene som vi finner rundt omkring i verden er basert på ulike dyrehjerner. 
Og, spiste du en slik dyrehjerne kunne du få en psykedelisk trip! 

Jeg håper du ikke tripper i rommet! Men, det er lagt opp til en sanselig opplevelse i alle fall.

Forteller
To verk fra den forrige utstillingen i dette rommet, er med videre i denne utstillingen...

Geir Haraldseth 
Carmen Herreras store blå skulptur Pavanne, som eksisterte kun som en tegning og ide i mange tiår før den ble produsert, forblir i rommet.
Det gjør det også et maleri av Lynette Yiadom-Boyade som er en referanse til maleriet Olympia fra 1863 av Edouard Manet.