Nu fal/Slik ja (2020), Dál fal/Akkurat ja (2020), Ii fal/Slett ikke (2020), Utstøtt/Hilgojuvvun (2016)

Ingunn Utsi:

Alt i naturen har sin egen sjel.

Forteller:

Den erfarne kunstneren Ingunn Utsi fikk med seg en viktig lærdom fra moren sin: en ektefølt og dyp erkjennelse av at ingenting av det som er rundt oss, er dødt. Fjellet, trærne, steinene - alt har noe i seg som gjør det til det det er.

Ingunn Utsi:

Den her erkjennelsen har medført at jeg alltid fører en samtale med de emnene jeg bruker i mine skulpturer. Alt og alle har noe ved seg som har sin egen vilje og sitt eget formål. Å skade, knuse eller ødelegge noe som ikke kan forsvare seg, var og er ikke lov i min forståelse av verden.

Jeg vokste opp og bor i et åpent treløst landskap og har gått lange turer langs fjæra hjemme ved Porsangerfjorden i Finnmark. Tidligere var det mye drivved, eller rekved som vi kaller det, å finne. Finner jeg en trestokk, et emne som bergtar meg, tar jeg den med hjem og bearbeider den langsomt, langsomt. Alltid med ydmykhet former jeg stokken. Leter og fremelsker dens styrker og svakheter slik at emnet til slutt får sin egen identitet.

For absolutt alt har sin egen historie. Jeg bare fremelsker den og videreformidler den, og dermed forteller en helt ny, og kanskje annerledes, historie med mine kunstverk.

Forteller:
At Ingunn Utsis kunst ikke er i Nasjonalmuseets samling, er kanskje et eksempel på at museet ikke har fulgt godt nok med. Måten hun jobber på, i samtale med materialet, har mye til felles med hvordan mange yngre kunstnere jobber. Kanskje blir det derfor enda viktigere å vise Ingunn Utsis kunst her i museet?