Frida Hansen: Bonderoser

I Nasjonalmuseets dokumentasjonsarkiv finnes en rekke av Frida Hansens mønstertegninger, utført i akvarell og gouache. Denne monterutstillingen ble laget i forbindelse med utstillingen «Drager og laft» (2. februar-21. april 2024), og viser tre ulike versjoner av «Bonderoser».

Frida Hansen (1855-1931) var en av de første norske kvinnelige kunstnerne som opplevde stor internasjonal oppmerksomhet. Med sterkt engasjement og pågangsmot gjenopptok og videreutviklet hun den norske vevetradisjonen mot slutten av 1800-tallet.

Frida Hansen var en viktig representant for art nouveau og symbolisme. Hun fikk sitt store gjennombrudd under Verdensutstillingen i Paris 1900, der hun fikk gullmedalje for teppet Melkeveien (1898). Ved å fornye gamle vevteknikker skapte hun et helt særegent tekstilt formspråk, tilpasset den samtidige kunsten. Hun var en foregangskvinne i en tid da kvinnekampen i Europa var på full fremmarsj.

I 1897 tok Frida Hansen patent på sin transparentteknikk der hun vekslet mellom tette og gjennomskinnelige partier i vevnaden. Med denne dekorative teknikken kunne hun la sin kjærlighet til blomster og organiske vekster utfolde seg med stor frodighet. De luftige og elegante tekstilene ble svært populære og kunne brukes som romdelere og portierer.

Hansen behersket hele prosessen, fra farging av garn til utarbeidelse av kartong, og sto selv for overføringen til veven.